Under skammens dyne

Så ligger du der. Med dyna trekt langt over hodet. I mørket. Her har du tenkt til å ligge for alltid. Du lurer på om dyna er god nok til å kunne vare til du er hundre. Du har i alle fall ikke tenkt å skaffe deg noe ny. Den får duge. For her ligger du, og her har du tenkt til å ligge for alltid.

Du tenker tilbake på hva det var som gjorde at du flyttet hit. Du husker den ekle kommentaren så utrolig godt. Det gjorde så vondt. Så veldig vondt. Du husker følelsen. Den setter seg i kroppen din bare du tenker på det. Ordet brenner seg fast. Du konkluderer med: ikke god nok. Du konkluderer med: ikke verdig til å elskes. For du tenker at det var jo egentlig det han sa. Så lar du følelsen og tankene få gro. Og du kommer deg aldri ut i fra dyna. Det er for skummelt. For da blir du plutselig synlig igjen, og det kan jo være farlig. For tenk om han eller noen andre kan komme til såre deg nok engang. Det vil du ikke.

Så derfor ligger du der, ensom og alene under dyna. Du ligger bare der å får den ene kommentaren til å stå for det samme som tusen andre. Du tolker, trekker slutninger og får det til å bli en sannhet. Du tenker at kanskje kunne du spurt han om det stemte. Om det var det han mente eller ikke. Men du vet at for å gjøre det må du våge å stille deg i den posisjonen hvor han kan komme til å såre deg igjen. Og det er skummelt. Veldig skummelt.

Plutselig en dag er det noen som banker på. Han vil at du skal komme ut. HJELP. Krise. Han kan ikke få seg meg sånn her, tenker du. Hva kommer han til å tenke?

Men så har du sjansen til å prøve å stikke hodet ut av skammens skumle dyne. Kanskje kan du få se glimt av kjærligheten. Kanskje kan du kjenne at det er mange som elsker deg. Og kanskje kan du avkreftet alle de tingene som skammens dyne fortalte deg. Kanskje. Eller så kan du bli liggende. Du kan bli liggende ensom og alene under skammens dyne. Du kan bli liggende å tenke på alt det som gjorde vondt. For det er jo egentlig ganske så trygt her i skammens rike, selv om det er ensomt. For under skammens dyne tenker du at det er trygt. For der kan ingen fortelle deg at du ikke er god nok. Her er du på en måte vernet for å bli såret igjen, tenker du. Men så har du skammen da, som sårer deg og som sier stygge ting til deg igjen og igjen. Den forteller deg at du ikke er god nok. Og får deg til å føle deg helt forferdelig. Skammen som ikke lar deg få høre sannhetene om at du er god nok, du er bra nok, du er verdig til å elskes. 

Å våge å ta skrittet ut av skammens rike er ikke så lett. Du vil kanskje kjenne på ett savn etter det som kjentes som en trygghet. Kanskje vil du ha litt hjemlengsel. Fordi du plutselig er på et ukjent område hvor du ikke vet hvem som kan komme til å såre deg. Men livet har så mye godt å komme med. Og det er først når vi ikke bor i skammens rike at vi kan få kjenne på ekte trygghet og ekte kjærlighet. Når vi trer ut av skammens rike blir verden så mye lysere. Da kan vi endelig få nyte varmen fra solen igjen.

Processed with VSCO with f2 preset

fruvold

22 år ung dame, gift, opprinnelig fra Nord-Norge, men bosatt i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s