Jeg tenker på dere

Takk for sist! Ser nå at det er ganske lenge siden sist jeg ga livstegn i fra meg her inne på bloggen. Men her er jeg altså, og jeg lever og er i god behold hjemme i Nord-Norge. Siden sist har jeg vært på ulike julebord, stressa, skrevet og levert eksamen, tatt juleferie, og dratt rumpa mi nordover (forsåvidt resten av kroppen også da).

Julen nærmer seg med mer enn stormskritt. Det er faktisk ikke mange dagene igjen nå til selveste julaften. Jeg kjenner på takknemlighet fordi jeg har et hjem og en familie å feire jul sammen med. I tillegg som jeg kjenner på takknemlighet fordi vi har mat på bordet, og har det trygt og godt.

I juletiden går tankene mine i år som i fjor til de som ikke har det så lett. Jeg tenker på alle som ikke har en plass å kalle hjemme, og jeg tenker på alle som er ensomme. Tankene mine går også til de som har det vanskelig hjemme, og kjenner på skuffelse fordi julen kanskje ikke blir så idyllisk og fin som den liksom «burde vært».

Jeg vet med erfaring at juletiden kan bli en ekstra tung periode. For i jula skal man liksom ha det «så bra». Det er i alle fall det samfunnet har en tendens til å formidle. Samtidig som julen for mange handler om å tilbringe tid sammen med familien. Noe som så klart er sårt for de som har mistet noen, eller for de som har det vanskelig hjemme. Det gjør så vondt å tenke på alle menneskene der ute som har det vondt, og kanskje ekstra vondt i julen. Og det gjør vondt å tenke på alle som skulle eller burde vært her å feira denne høytiden sammen med oss. Faktisk, så gjør det veldig vondt.

Samtidig som jeg kjenner på en enorm takknemlighet for de jeg har rundt meg, og for det jeg har, kjenner jeg likevel på en smerte, fordi jeg vet at det er så mange der ute som går julen i møte med en stor klump i magen. Så i dag går tankene mine rett og slett til dere. . Jeg har tenkt mye på dere denne adventstiden. Dere er ikke glemt. ♥♥

 

Jeg husker den følelsen
så godt som om det var i går
når den fredshøytiden nærma seg
og jeg forstod at den kom også i år
et isfjell av bekymringer
de vokste i min mage
hva skulle jeg gjøre
og hvordan skulle vi ha det?

Dag for dag en luke
som innebar angst og smerte
jeg sa til meg selv
at smerten ville nok lette
for snart var det  jo jul
og i jula er jo alt så bra
men smerten stoppa ikke
og jeg måtte late som at jeg var glad

Mange styrkeklemmer fra meg. Og så håper jeg at alle dere der ute får en så god jul som overhodet mulig. 

fruvold

22 år ung dame, gift, opprinnelig fra Nord-Norge, men bosatt i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s