ONE WEEK IN HAWAII

Nå ligger jeg godt planta i senga mi hjemme i Oslobyen. Kom faktisk hjem til Norge på fredag, men i helga har jeg vært skikkelig syk enten av matforgiftning eller noe crazy form for virus. Var så dårlig på ett tidspunkt at jeg var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg lever, og jeg har gledet meg til å fortelle dere hvordan jeg har hatt det i Hawaii.

Flyreisen nedover gikk greit, men jeg var i overkant trøtt siden jeg ikke klarte å sove på flyet. I tillegg hadde jeg vondt i magen ca hele turen, så det gjorde sitt preg. Når vi kom til Los Angeles skulle vi vente der i 15 timer, og hadde planlagt å sove på flyplassen. Men når vi kom dit fikk vi beskjed om at de stengte flyplassen mellom 1 og 4, så passe stressa prøvde vi å finne en plass vi kunne vente i mellomtiden. Vi brukte vel ca. 3 timer på å finne en plass vi kunne være og få tak i en uber, før vi kom oss til en resturant som hadde døgnåpent. Der satt vi hele natten før reisen gikk videre derifra til Hawaii.

Vi ankom The Island of Hawaii klokken 12 på formiddagen i lokal tid, både spente, slitne og døgnville. Den første dagen brukte vi til å gjøre oss kjent med Kona Downtown, spise, og smøre oss inn med masse solkrem.

Torsdagen husker jeg helt ærlig ikke så mye av. Tror kanskje vi bare var i nærområdet, utforsket litt mer, pluss at vi var på Walmart eller noe. Husker ikke helt om vi hadde noen utflukter den dagen, men tror ikke det. På kvelden var vi med på ett møte oppe på campusen på YWAM der det var både tale og lovsang. Det var veldig koselig. Også møtte jeg på flere av de som jeg kjenner i fra Norge som er der, pluss at jeg ble litt kjent med noen nye.

Fredagen var ganske spennende, for vi hadde bestemt oss for å dra til ei strand som heter Kua Bay. Så vi bestilte en uber tidlig på morningen og dro dit. Vi ante ikke hvordan vi skulle komme oss hjem igjen, fordi vi visste at det ikke var wifi der borte. Så å bestille uber ville bli vanskelig. Men vi dro, og tenkte at det nok ordnet seg på ett eller annet vis.

Kua Bay var veldig fin. Og der møtte vi på et par italienske jenter som bodde på samme plass som oss. Så dermed ordna det seg med skyss hjemover. Etter noen timer på denne stranden kjørte vi til en annen plass som jeg ikke husker navnet på, fordi de vi satt på med hadde tenkt å dra innom der på vei hjemom, fordi det visstnok var veldig fint der. Og det var det virkelig.

Når vi skulle kjøre hjemover ble det litt problematisk siden trafikken stod nesten helt stille. Dermed bestemte de jentene som vi skulle sitte på med seg for å bli noen timer til på stranden. Vi hadde da vært ca. 8-9 timer på stranden, var ganske sultne og hadde planer nede i Downtown Kona, dermed prøvde vi å få oss skyss med noen andre. Og det gjorde vi. Det var ei mor og datter som skulle den veien, som sa vi kunne sitte på med dem. De hadde tidenes søteste lille truck, så vi pressa oss sammen baki der. Det var faktisk tidenes tur. De var så koselige, og vi snakket om alt mellom himmel og jord.

Lørdag og søndag hadde noen venner av oss på campusen leid en truck. Så lørdag dro vi på tidenes kjøretur. Vi dro til en plass som heter Waipio Valley, kjørte gjennom Hilo, og avsluttet turen med å kjøre opp på Mauna Kea for å se på stjernehimmelen. (fjelltopp på øya). Lørdagen var rett og slett helt magisk!


Ser nå at dette innlegget holder på å bli i overkant langt, så dermed oppsummerer jeg bare resten av oppholdet vårt i korte trekk. Søndag var de andre på South Point på øya, mens jeg tilbringte dagen alene i Kona fordi jeg var veldig sliten og hadde feber. Mandag, tirsdag og onsdag brukte vi maaange timer på stranden i Kona, i tillegg til at vi var en del med på opplegget som skjedde på kveldstid på campusen. Vi var med på lovsangskveld, intim-konsert og gateevangelisering. Det var veldig kjekt. Og veldig givende.


Alt i alt har dette for min del virkelig vært tidenes tur. Jeg setter så utrolig stor pris på alle jeg har møtt og fått bli kjent med på turen. Både lokale og elevene som går på DTS. Setter så stor pris på alle opplevelsene, og ikke minst alle samtalene jeg har hatt med folk. Samtaler om livet, og samtaler som setter livet i perspektiv. Takknemlig for at jeg har fått se mer av Guds skaperverk og allmakt. Og for at jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Jeg har blitt bedre kjent med både mine styrker og mine svakheter. Og ikke minst har jeg hatt det beste reisefølge. For en velsignelse det er å få reise på tur med to så gode venninner!

fruvold

22 år ung dame, gift, opprinnelig fra Nord-Norge, men bosatt i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s