Veiskille

Befinner meg her igjen. Stående. Undrende. Ved et veiskille. Blir stående å tenke på hvordan jeg kom meg hit. Hvordan jeg endte opp her. Kanskje kunne det blitt annerledes. Kanskje hadde jeg vært et annet sted, om jeg hadde valgt en annen vei.

Tenker på at jeg burde komme meg videre. Sier til meg selv at jeg må fortsette å gå. Er redd for at jeg skal gå glipp av noe. Redd for at jeg skal bruke for lang tid. Vil ikke risikere å komme for sent frem til destinasjonen. For sent frem til målet. Er så redd for at jeg ikke skal komme frem i tide. 

Fortsatt ikke kommet meg av flekken enda. Undrende står jeg her. Før jeg omsider bestemmer meg for å legge med ned i gresset. Jeg lukker øynene, og forsvinner for en liten stund. I mitt indre beveger jeg meg langt vekk fra stien. Langt vekk i fra bekymringen om hvilken vei jeg skal ta. Langt vekk i fra bekymringen om at jeg må videre. Jeg lever. Lever i tankene mine. Lever langt der inne i mitt indre. 

Plutselig våkner jeg. Eier ikke perspektiv på verken dag eller tid. Tror kanskje jeg sovnet litt. Blir engstelig og smålig panisk, fordi jeg nå har mistet tid til å gå. Bekymrer meg for at jeg nå ikke vil rekke frem til destinasjonen i tide. At jeg ankommer målet, ankommer festen, alt for sent. 

Nok en gang lukker jeg øynene. Bestemmer meg for å velge vei i blinde. Bruker hjertet mitt som kompass. Deretter tar jeg beina fatt, og fortsetter på en ny og ukjent sti. Med håpet om at jeg en dag vil nå frem til målet. 

Kvitter meg med tidsperspektiv for godt. Går med kompasset mitt i hjertet, og med pauser i mitt indre. Er på veien. Jeg lever. Tar meg noen pauser i gresset. Reiser meg opp igjen, og fortsetter å gå. Kvitter meg med bekymringen om når jeg vil ankomme. Tenker at det viktigste er at jeg finner frem til slutt.

Jeg er sliten. Men håpet om at jeg en dag vil komme i mål, gir meg akkurat nok krefter til å fortsette å gå. Jeg aner ikke hvor jeg er. Jeg aner ikke hvor langt det er igjen. Men jeg vet at jeg er på veien. I livet. Og håper og ber om at det er nok. For i mål, det skal jeg.

0f1d6e17-346b-45a8-93d4-a240c1d2d012

FØLG MEG PÅ INSTAGRAM –> HER <– OM DU VIL

fruvold

22 år ung dame, gift, opprinnelig fra Nord-Norge, men bosatt i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s