De dagene der ingenting går som planlagt

TOK EN TITT I UTKASTARKIVET PÅ BLOGGEN,
OG FANT DETTE INNLEGGET SOM JEG SKREV I OKTOBER I FJOR,
MEN SOM ALDRI FIKK SE BLOGGENS LYS. FØR NÅ:

Du vet på de dagene der ingenting går som planlagt?

De dagene hvor du våkner opp med tidenes hodepine etter alt for få timer søvn. Du møter en dag som du vet inneholder x antall ting som du bare må, skal og burde. Og du kjenner klumpen i magen vokse, fordi du ikke forstår hvordan du skal orke eller rekke over alt, selv om du har planlagt alt i minste detalj. Du tenker på hvordan du skal orke å komme gjennom denne dagen. Men du sier til deg selv at det bare gå. Og så ser du fram til at dagen skal bli ferdig, sånn at du kan legge deg i senga for å sove.

Så går du ut døra da med litt mer mot, fordi du har sagt til deg selv så mange ganger at dette bare må gå. Det skal gå. Du prøver å tenke positivt, og ikke ta sorgene på forskudd. For det er jo mye kjekt du skal. Det går jo sikkert fint. Helt til du kommer på bussen og innser at du glemte nøklene hjemme. Og du bare tenker: shit – ikke i dag, please. Du får litt (les skikkelig) panikk og blir ganske fortvilt. Deretter sender du melding til roomien du bor med og avtaler å ta følge sammen hjem. Det ordna seg, heldigvis. Dermed klarer du å roe deg litt ned, og tusler videre gjennom dagen.

Så kommer du på skolen da. Plutselig får du spørsmål om å skulle være et par timer ekstra på skolen etter forelesning, fordi dere må jobbe med ett gruppearbeid. Og du får nok en gang litt panikk, fordi du hadde jo beregnet at du skulle rett på lesesalen for å lese litt etter timene. Også sier du ja, allikevel, fordi du vil jo ikke skuffe noen. Også har du nok en gang litt smålig panikk, fordi planen som du hadde satt går i vasken. Hvordan skal du nå få tid til å få gjort alt du skal gjøre i løpet av denne dagen?

Etter å jobbet lenge på skolen med gruppearbeidet, skynder du deg hjem for å spise litt før du skal på biblioteket å lese pensum. Og så kommer du hjem, og innser at du har glemt å tine kylling. KRISE!! Du orker ikke dette nå. Du hadde jo planlagt til punkt og prikke hva du skulle lage, og forberedt deg godt for at det skulle ta minst mulig tid, slik at du fikk tid til alt annet. Og du mister motet nok en gang, og får bare lyst til å legge deg ned å grine. Så sier du til deg selv at du må ta deg sammen, og venter i lang tid på at den der dumme kyllingen skal tine.

Så tusler du ned på biblioteket da, drittsliten med tidenes hodepine. Og tenker at det første du skal gjøre når du kommer inn på biblioteket er å ta deg en paracet, før du begynner å lese. Inne på biblioteket er det tydeligvis ett eller annet arrangement, for overalt er det masse bråk og støy – og STAPPFULLT med folk. Men du setter deg ned en plass i et hjørne, og håper at du skal klare å konsentrere deg. Så leter du i veska etter paraceten, mens du kjenner hodet dunke i smerte. Men neida- du hadde glemt å putte den ned i veska. Den ligger hjemme. Og du går ut i all fortvilelse, og tenker: hvorfor akkurat i dag?? Er universet i mot meg? Jeg orker ikke mer motstand akkurat nå. Du tusler hjemover igjen, mens tårene presser på. Du er så sliten, så lei, og har så vondt. Vondt i hodet. Og vondt i viljen.  Du klarer ikke lenger å holde tilbake tårene, og de begynner å trille.

Så blir du møtt med tidenes varmeste smil, og noen ord som sier: «What’s wrong beautiful?». Du begynner å grine enda mer, men du kjenner at det varmer. Det er han mannen på gata som alltid er så hyggelig og så blid. De ordene treffer deg midt i hjertet. Han så deg. Han møtte deg. Han varmet hjertet ditt, og ga deg plutselig litt mer mot igjen. Du snakker litt med han en stund, før du tusler hjemover igjen tusen tonn lettere. Fordi han ga deg akkurat den nestekjærligheten du trengte den dagen. Du føler deg plutselig ganske heldig. Fordi du kan gå hjem å tine kyllingen din. Du kan gå hjem til ei leilighet som andre kanskje bare kunne drømt om. Og spise deg mett.

fruvold

22 år ung dame, gift, opprinnelig fra Nord-Norge, men bosatt i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s