Ord

Advarsel: Under følger en tekst med en skrivestil som er litt merkelig, med ord som er litt merkelig, skrevet fritt fram, uendret og uten noen helst form for korrektur, eller gjennomlesning. Rett i fra mitt litt finurlige, merkelige og litt poetiske hode. Noe teksten bærer preg av. Les om du er mottakelig for noe litt merkelig. Men nå er du i alle fall advart. 

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Det er noen ting her i livet som er vanskelig å beskrive med ord. Selv om jeg prøver, så får jeg det ikke til. Det er noen erfaringer, noen følelser og tanker som så lett går seg fast i ett rom full av svada, i en boks full av både intet og alt mulig rart. 

Andre har gjort det før. Andre har forsøkt å forklare det uforklarlige. Andre har forsøkt å gi ord til det ordløse. Det har vært mange gode forsøk. Mange ubeskrivelige tanker eller hendelser som har blitt gitt ord, som har blitt gitt føtter på et slags vis. 

Så gir det kanskje ikke mening da, for andre enn akkurat den ene personen som skjønner. Så gir det kanskje ikke mening for andre enn den personen som har kjent på akkurat det samme. Som kan relatere seg til akkurat det. Men så gjør en egentlig ikke det allikevel. For kanskje var det ikke akkurat det samme personen tenkte på, kanskje var det ikke akkurat det samme personen følte eller opplevde, likevel vil en kunne relatere seg til ordene, likevel vil de gi mening når de egentlig ikke gir mening. Fordi noen ganger er det ordene som snakker for en. Noen ganger er det en annens forsøk på å beskrive det som egentlig ikke vil la seg beskrive, som plutselig gir så mye mening til et annet menneske. Som om ordene snakker for seg selv. Som om ordene snakker inn i livet til et annet menneske. Som om ordene får direkte adgang til hjerteroten og slår seg ned der. Ord som blir til trøst, forståelse, håp eller mening. Ord som blir til heling. Ord som gjør at en tenker at en ikke er den eneste, at en tenker at en ikke er alene. At det finnes mennesker som har kjent på noe av det samme. At det finnes mennesker der ute som også prøver å sette ord på det som egentlig ikke vil la seg beskrive. At det finnes mennesker der ute som også prøver å forklare det uforklarlige. At man faktisk ikke er alene marsboer på denne merkelige planeten kalt jorden. 

Poesi. Ord i sammenhenger som ikke henger på greip. Også gjør de jo det allikevel.
Fordi livet egentlig ikke henger på greip. Men så gjør det jo på en måte det også. Livet henger på greip fordi det ikke henger på greip. Det er sånn det er. Alt gir ikke mening. Men ord gir noen gang mening til det som ikke ga mening. Gjennom ordene kan en finne mening i noe, selv om man kanskje ikke finner mening i selve hendelsen. Kanskje finner man en mening i noe helt annet en det man forsøkte å finne mening i. Eller kanskje finner man ikke noen som helst form for mening, bare forståelse. Forståelse for ett eller annet. Forståelse for noen større enn en selv, forståelse for noe mindre enn en selv.
Forståelse for at livet er kompleks. Forståelse for at livet ikke henger helt på greip. Forståelse for at livet egentlig henger på greip selv om det også ikke gjør det.

Hva vet vel jeg. Jeg er bare ei jente. Ei jente som fortvilt prøver å bruke ordene. De ordene som inneholder så mye makt. De ordene som føles så små, men som egentlig ikke er det. De ordene som i sin setting kanskje virker rare, de ordene som kan bli tatt ut av sin kontekst, eller satt inn i en kontekst som ikke var – og bli misforstått og mistolket både hit og dit. Men så gjør det jo ikke noe det heller egentlig. Fordi jeg vet. Og det er det viktigste. Fordi det var viktig for meg. At det ble viktig for noen andre ble en stor bonus. En skikkelig stor bonus. Da gjør det ikke noe at det er mange som ikke forstår. Fordi noen forstår. Og for de er det viktig. Derfor skriver jeg. Derfor prøver jeg. Å gi ord til akkurat det. Fordi det er det som gir mening, i alle fall for meg.

Så er det altså da ikke så farlig om folk misforstår eller mistolker. Fordi det alltid vil være slik. Andre vil få ordene til å bety noe for en selv. Andre vil tolke ordene ut i fra egne erfaringer, tankesett og følelsesliv. Andre til trekke ordene ut av det de egentlig var, og forvandle de til noe annet. Ord endres til å bety noe annet en det de betydde i det de ble skrevet eller sagt. Slik vil det alltid være.

Ord er ord. Ord blir til ord. 

fruvold

22 år ung dame, gift, opprinnelig fra Nord-Norge, men bosatt i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s