Angsten

Det begynner å lysne utenfor. Jeg blir sittende å stirre tomt ut i luften. Utenfor rutene, utenfor veggene er det så stille, så rolig, så fredfullt. Her inne er det stille, men tankene i hodet mitt de er så høylytte. De holder meg med selskap, men kan til tider også være alt for intense og høylytte. Noen ganger når jeg ber dem om å være stille, så nekter de å høre på meg. For å demonstrere, så roper de bare enda høyere og enda raskere. Jeg klarer ikke å holde følge.

Jeg måtte spørre psykologen min om jeg holder på å bli gal. For jeg har ikke tellinga på hvor ofte det føles slik. Men heldigvis har ikke følelsene mine alltid fasiten på virkeligheten, og heldigvis kunne psykologen min si til meg at han ikke tenker at jeg er gal. Derimot kunne han si til meg at det er angsten som gjør at det føles slik, og at hverdagen blir som den blir. Og angsten, ja den kan jo være ganske høylytt, det vet jeg jo egentlig. Det er bare ikke alltid så enkelt å skille meĺlom hva som er meg og hva som er angsten. Da er det godt å vite at noen med kompetanse, noen utenfor, som vil lytte og støtte, kan fortelle meg at jeg faktisk ikke er gal. Men som kan si meg at jeg har normale reaksjoner på noe som er skikkelig skikkelig dritt og skikkelig skikelig vanskelig.

Vel, det var det for nå tror jeg. Tror jeg skal ta å begynne på middagen, slik ag den er klar til mannen kommer hjem. ❤️

❤ Tonje Vold

Tonje Vold

22 år ung dame, gift, opprinnelig fra Nord-Norge, men bosatt i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s